Fra felt til fil til folk

Datasamling og dataflyt i museer som samler og formidler kompleks digital informasjon

Siden 2019 har de tre marinarkeologiske museene i Sør-Norge gått sammen om et felles løft for å tilrettelegge for at informasjon og data om de marinarkeologiske kulturminnene vi forvalter skal formidles til publikum. Kulturrådet har støttet dette prosjektet, som er et nettverksprosjekt for sjøfartsmuseene. Norsk Maritimt Museum leder arbeidet, og de to andre arkeologiske institusjonene Stavanger maritime museum og Bergens sjøfartsmuseum er partnere. KulturIT har også en helt sentral rolle i prosjektet, som utvikler av de digitale fellesløsningene og rådgiver.

Bakgrunn for prosjektet

Vi har over flere år identifisert et stort uforløst potensial for formidling og tilgjengeliggjøring av kunnskapen de tre museene produserer om vår felles maritime kulturarv. Hvert år utfører vi store og små arkeologiske undersøkelser, både langs kysten og langs innlandsvassdragene. Innimellom er vi også offshore og på store dybder. Svært ofte oppdager vi nye kulturminner. I tillegg meldes mange funn inn av både privatpersoner og offentlige instanser. Noen ganger er disse av stor nasjonal betydning, mens andre ganger skaper det interesse og engasjement lokalt

Prosjektet Fra felt til fil til folk skal utvikle felles standarder for håndtering av dokumentasjonen fra feltundersøkelsene og fra arbeidet vi gjør i laboratoriet. Dette kan være bilder, video, 3D-modeller, sonarkartlegginger og rapporter. Den felles digitale infrastrukturen skal bygge på de allerede etablerte plattformene for tilgjengeliggjøring av digitale data i våre museer. Vi har flere slike plattformer, som
Primus, Digitalt museum, Kulturpunkt og Kulturnav. På Norsk Maritimt Museum har vi allerede tatt i bruk Kulturpunkt som formidlingsplattform for arkeologiske funnsteder. I tillegg publiserer vi digitale modeller i 3D på eksterne plattformer.

Målet

Hovedmålet vårt er at kunnskapen som vi henter opp fra sjøbunnen, ikke seinere skal drukne i utilgjengelige digitale eller fysiske mapper i museene. Vi skal sikre et bredt publikum tilgang til en type kulturarv som ellers ikke er lett tilgjengelig, nemlig den under vann. Dette håper vi vil skape mer interesse og engasjement for marinarkeologien i Norge. Samtidig oppnår vi at museene utarbeider felles rutiner for innsamling av data, og styrker dermed arbeidet for å sikre kulturminner som er under meget hardt press. Vi får også utviklet vår felles eKultur (digitale plattformer) slik at denne evner å håndtere kompleks digital data, som arkeologene er storprodusenter av.

Delprosjekter

Vi jobber parallelt med flere delprosjekter. Et stort arbeid har dreid seg om å tilpasse gamle data til nye plattformer, altså den mengden av data vi allerede har samlet over mange tiår. For eksempel har Norsk Maritimt Museum gått gjennom eksisterende database over gjenstander i magasinet, og konvertert denne til Primus. Dette vil gjøre det mulig å publisere data fra basen gjennom plattformen Digitalt museum. Til nå har dette vært en intern database, som bare noen få fagpersoner ved museet har hatt tilgang til. Etter hvert håper vi å kunne vise fram flere av de spennende marinarkeologiske gjenstandene som finnes i vårt magasin slik det gjøres på Digitalt museum for andre typer kulturarv. Bergens sjøfartsmuseum har allerede brukt Digitalt museum til å formidle noen av funnene de gjorde i Vågen i Bergen i 2009-2010.

En annen type data vi har lyst til å formidle er informasjon om hvor i landet vi har gjennomført undersøkelser. Som nevnt gjennomfører de tre museene mange store og små undersøkelser hvert år. I prosjektet utvikler vi derfor et prosjektkart, som skal vise alle steder museene har vært, enten på registreringsoppdrag eller arkeologiske utgravninger. Til kartet kan det opprettes lenker til mer informasjon, for eksempel rapporter, Digitalt museum, og Askeladden/Kulturminnesøk. Vi tror dette også kan være et nyttig hjelpemiddel i den offentlige forvaltningen, da man raskt får oversikt over hvor det er gjennomført undersøkelser tidligere.

Vårt håp er at større kunnskap om hva som finnes av kulturminner under vann, vil skape mer engasjement for denne delen av kulturarven. På denne måten vil kunne ta bedre vare på den for ettertiden, og samtidig sørge for at informasjonen om den både kan bli brukt i kunnskapsproduksjon og til å skape opplevelser.